Travel.no

Eller ikke.. joda!

Endelig ferdig med jobbe n.. derfor skal jeg f pakket flyttelasset.. Det er lettere sagt enn gjort! Har fryktelig mye hos Thomas siden det var dit flyttelasset gikk i november da jeg flytter "hjem" fr utveksling.. Men s er noe blitt flyttet hjem til mamma. S n prver jeg f samla alt jeg skal ha med til Lillehammer, fr Thomas kommer hjem fra jobb.

Men jeg slver litt ogs. Kjenner p flelsen av ikke skulle p jobb n. Vite at den dusjen jeg tok i stad var ndvendig og vite at jeg ikke skal stinke ku p minst 2 uker! DEILIG!

I morgen skal dagen g til pakke inn i bilen mens Thomas er p jobb. Deretter blir det kjre flyttelass til Lillehammer. Da vi har ftt hivd alt ut av bilen blir det straka veien til Oslo og en helg der. Blir godt! Men utrolig stressende. Mandag er skola igang igjen. Det ser jeg litt frem til.

Da jeg kommer til Lillehammer blir det bedre tid, bedre nett og bedre med blogg innlegg. Jeg fler jeg br f til "tilbakeblikk" innleggene mine. Mye for min egen del ogs!

Men n fr jeg komme i gang igjen med den hersens pakkinga. M finne kjkkentingene mine som jeg har her hos Thomas. Ogs kanskje sette p en klesmaskin til.


Slenger med et bilde av meg og en koala.. Det er kult det!


- Lene Merete

Hverdag

Jeg har egentlig lyst til blogge, men fler livet mitt er over snittet kjedelig n. Veldig kjedelig!
Str opp kl 06.00, gr til bestemor for spise frokost med hun, s begynner jeg i fjset kl 07.00 og jobber til snn 10.30 - 11.00 (kommer helt an p).. S gr jeg hjem, prver gjre noe fornuftig eller rett og slett legger meg ned for sove.. Som jeg gjorde i dag.. Dagen i gr var slitsom s da kjente jeg p kroppen i dag at sove var det som mtte til. Uansett, s rusler jeg hjemmefra snn rundt 16.00 og jobber i fjset fra 16.30 til snn 19.30 - 20.00... S er det hjem og vente p at man skal sove igjen.. Snn kan jeg skrive hver dag - for det her er livet mitt for yeblikket.

Men tanken har sltt meg at jeg kan skrive om tiden min i New Zealand og Australia.. Et lite tilbake blikk i fra februar - juli, men bilder og tekst fra hydepunkter. Snn for min egen del snn at jeg ikke glemmer det ogs.

Den 17.august skal jeg begynne flytteprosessen ogs. S da drar Thomas og jeg til Hamar for han skal ha bilen p service. S skal vi innom Lefdal og Ikea, hente nkkel til husrommet mitt i Lillehammer og gjre snne ting klart. Fr jeg da fredag den 21.august skal kjre flyttelasset dit nr Thomas er ferdig p jobb. Fr vi drar til Oslo for vre der den helga. Litt kvalitetstid med kjresten m vre lov, og det slappe av litt fr skole begynner. Det liker jeg.

Men frem til da blir det mer jobbing og forhpentligvis noen fine blogginnlegg om New Zealand og Australia!


Bilde fra siste kvelden i Dunedin sammen med gjengen jeg fant meg der♥

- Lene Merete

Sommeren 2015

N er det 3 uker siden jeg kom hjem til iskalde Norge.. Det ligger kanskje noe i det nr amerikaneren sier at det er sn her ret rundt.. Man skulle egentlig tro det!
Jeg klarte selvflgelig bli syk. Jeg kom i fra midt vinter Australia til midt sommer Norge og jeg klarte bli forkjla, fordi det er kaldere i Norge enn der jeg var i Australia. Det sier litt.. Med mindre det var flyet i fra Australia til Dubai som var skylden for forkjlelse og bihulebetennelse.

Det fine med det vre syk er jo at jeg til tross for det gr p jobb.. S mandag 13.juli mtte jeg opp i fjset klar for dyst til tjene penger.. Ikke akkurat!
S nesten hver dag siden det s har jeg sttt opp klokken 06.00, gtt til bestemor for spise frokost og deretter begynne i fjset klokken 7. Ikke et ufyselig tidlig tidspunkt, men jeg er et B menneske og blir sliten av tanken p sette p en alarm til klokken seks dagen etter. Det vrste er at det vre i fjset nr jeg er spass syk s tapper det meg for krefter snn at jeg er ndt til ta en power nap midt p dagen slik at jeg orker g i fjset igjen kl 16.30.

Jeg fikk spurt om fri p lrdag og sndag n s da fikk jeg tatt meg en tur til Hamar for shoppe litt, har blitt litt tynt med bukser og underty etter et halvt r i utlandet. Flaks for meg s har jeg fortsatt igjen penger ogs, hvis ikke kunne det blitt litt skummelt med ikke ha noe g med. Det positive med at jeg jobber s mye er at jeg trenger ikke noe annet enn en slitt joggebukse og en singlet i mellom skiftene, eventuelt bare sove s trenger jeg ikke stort. Men det er greit begynne fylle opp skapet igjen til jeg skal flytte.

Et stort nske hadde vrt at sola kom frem snn at jeg kunne f litt sol p kroppen fr vinteren kommer. Jeg har ikke tid til dra til syden for slappe av og f vitamin D s det kunne vrt greit f gjort det hjemme. De tre ukene jeg har vrt hjemme har ikke vret vrt noe skryte av.

Hjemme har vi ogs en del prosjekter p gang, eller vi skulle hatt en del prosjekter p gang. Det er en del som m ryddes opp i etter at pappa dde. Men vret er ikke bra, formen min er ikke p topp og n har mamma begynt jobbe igjen. Dermed s er det ikke tid eller overskudd til gjre noe med det som trengs. Kanskje til uka igjen, eller kanskje jeg skal ta gjre noe i morgen. Men det frister s lite. 4 uker n s m jeg vre i Lillehammer igjen ogs, og da blir det hvertfall ikke gjort noe her hjemme.. Det er mye som burde ha vrt gjort, men ingenting som skjer.



Kunne godt tenkt meg tilbake til Bondi Beach for ligge p stranda og chille..

Men i stedet s bruker jeg timene i mellom skiftene mine til sitte blogge og se p Home and Away p tv2 Bliss! Livet♥

- Lene Merete




Det utenkelige

Akkurat n befinner jeg meg p andre siden av verden..
Jeg er nemlig i New Zealand p utveksling. Jeg og ei venninne dro hit sammen i slutten av januar og skal snart hjem igjen. Vi har en annen blogg hvor vi skriver om oppholdet vrt, men jeg fler jeg sitter inne med s mange tanker og flelser som kanskje ikke egner seg p en blogg som er delt og skal vise vr hverdag i et fremmed land. Derfor har jeg fiksa opp igjen denne bloggen s jeg kan f ut litt tanker.
Jeg vil ikke snakke med noen, jeg vil bare f tankene ut av hodet snn at jeg kanskje fr sove litt bedre.

S.. Da jeg bestemte meg for dra p utveksling, sendte sknaden og fikk fiksa alt snn s var det en tanke som slo meg og som gjorde meg bittelitt urolig.. Det var om noen hjemme skulle bli borte mens jeg var s langt unna.
Forholdet jeg er i var jeg s sikker p at kom til vare; fordi vi har det veldig fint sammen og det sa vel egentlig bang fra den frste tiden vi "bare var venner" ogs. Og jeg er fortsatt i et forhold.. Skal ikke si at det ikke har vrt tungt eller kjipt, for det har det. Men vi har vrt flinke. Vi har prvd og vi har ikke gitt opp.

Men, den ekle tanken p at noe skulle forandre seg til jeg kom hjem igjen var der den siste tiden jeg var hjemme fr jeg dro. Jeg har alltid tenkt p bestemor, hu er frisk og rask og veldig sprek. S man slr seg vel litt til ro med det hele.

Pappa var sykmeldt og hadde vrt det i 3 mnd, og hadde tatt masse tester og snne ting. Like fr jeg dro s var han sjekka hjertet og de fant ingenting feil. Ei uke etter avreise skulle han jo sjekke magen om det var der feilen var. Men siden det ikke var hjertet eller lungene s slo jeg meg med ro at det var ikke noe ille..

Onsdag 28.januar kjrer mamma og pappa meg p Gardermoen, og jeg begynner p den to dgn lange turen over til New Zealand.
Jeg ankommer New Zealand fredag den 30. januar.. Vi kommer oss dit vi skal bo i Auckland i ei uke fr vi skal begi oss videre ned til Dunedin hvor vi skal bo i 5 mnd.
Vi fordriver tiden snn at vi ikke sovner for tidlig og prver komme oss i New Zealand rytmen s tidlig som mulig.
Jeg skrudde av all lyd p mobilen og vi gikk la oss kl. 21 rimelig utslitt.. Jeg vkna igjen kl. 23.. Jeg vet ikke hvorfor jeg vkna, men jeg sjekka telefonen og der hadde det kommet inn masse snapper, noen sms og mamma hadde ringt. Jeg tenkte at det ikke var s viktig, s jeg tok kontakt med mamma p facebook men hu var ikke p. Derfor l jeg snakka med kjresten p facebook fr jeg tenkte at jeg fikk sende en sms og sagt at jeg hadde prvd f kontakt med hu p sms. Da ringte hu opp igjen og fortalte at pappa var dd..

Jeg tror ikke at jeg kommer til glemme det at jeg knakk sammen inne i stua hos ei fremmed dame den frste natta jeg tilbrakt i New Zealand. Heldigvis for oss s var ikke hu tilstede den natta. Men det var tungt, jeg sov ikke den natta omtrent. Det var bare vondt og jeg hadde tusen tanker i hodet mitt. En av de var: Hva gjr jeg n?

Snn jeg s det, s hadde jeg tre valg eller tre muligheter.
Jeg kunne dra hjem, drite i hele utvekslinga og tilbringe tid hjemme i stedet for. Da mtte jeg antakelig ha gtt et semester ekstra i Norge.
Jeg kunne dra hjem igjen til begravelsen, komme tilbake og begynne p semesteret i New Zealand.
Jeg kunne bare bli, fortsette p det jeg allerede hadde starta.

Jeg valgte det siste. Etter 44 timer p reisefot s frista det ikke dra hjem igjen. Jeg var s sliten og tanken p dra hjem, for s dra hit igjen var nesten uaktuell i grunn. S etter ha snakka med mamma s fant vi ut at det beste var bli hvis det fltes rett for meg. Og nr jeg sitter her 5 mnd etterp s angrer jeg ikke p det valget jeg gjorde, det gjr jeg s absolutt ikke.

Ettersom tiden gr s begynner tankene spinne. Enkelte netter drmmer jeg om pappa, drmmer at vi er ute p biltur eller p butikken sammen. Plutselig bare dukker han opp eller s er alt basert p han. Nr du da vkner s har det egentlig ikke vrt et mareritt eller en vond drm. Det er bare en drm som man blir s utrolig utslitt av og nr man vkner s blir man s lei seg. For man vet at det ikke kommer til skje igjen.
Andre ganger s har tanken sltt man at nr jeg kommer hjem igjen, s er pappa fortsatt der. Det var bare en tull og alt er som normalt. Er kanskje den ideen jeg har levd litt for godt p her, snn at tiden jeg har hatt her har blitt bedre fordi jeg slipper tenke p hva som mter meg nr jeg kommer hjem igjen.
Jeg har jo visst hele tiden at det ikke hadde vrt mamma og pappa som skulle hente meg p Gardermoen, at det var mer sannsynlig at jeg tok bussen hjem eller at kjresten kom. S hodet er innstilt p at pappa kommer ikke til vre p Gardermoen, men han kommer heller ikke til vre hjemme. Og han kommer ikke til komme hjem noen gang heller.

Derfor har jeg n blitt redd for dra hjem igjen. For at jeg virkelig m innse det faktum at han ikke kommer til vre der nr jeg kommer hjem.
Eller enda verre, at jeg kommer hjem igjen og det ikke bryr meg at han ikke er der. S jeg er redd for min reaksjon nr jeg kommer hjem. Jeg aner ikke hvordan det kommer til g.

Derfor er det et eneste stort kaos i hodet.
Jeg gruer meg til dra hjem, men samtidig blir det utrolig godt komme hjem igjen til det som er kjent og kjrt.
Jeg har hatt det bra i New Zealand, men da begynner jeg lure p om jeg burde ha det s bra siden jeg har mista en av mine nrmeste. Jeg sitter kanskje igjen med litt skyldflelse av at mamma og broren min har hatt det tyngre og m leve mer opp i det hele enn det jeg m. Men samtidig s er de sammen om det, mens jeg er alene p andre siden av verden. Jeg m finne mine mter takle p det, s m de finne sine egne.
Jeg har gjort det beste ut av situasjonen og prver ha en fantastisk tid her i New Zealand, og jeg vet at det er det pappa hadde villet. Jeg vet at mamma ikke har noe i mot det, eller lillebroren min. Men samtidig s slr tanken meg at det kan hende det er noen som mener at jeg burde gitt opp alt her og kommet hjem igjen.
Jeg vet at snne tanker ikke er sunne ha, men jeg vet virkelig ikke hva folk tenker om det.
Noen har snakka med meg p facebook og sagt at de tenker p meg og her der for meg om jeg skulle trengt snakke. That's it!
Jeg vet at mamma blir bombadert med sprsml om hvordan jeg har det og hvordan jeg takler ting osv. Jeg syns oppriktig litt synd p hu. Hvordan kan hu virkelig vite hvordan jeg har det og hvorfor mtte hu svare for meg? Hvorfor kan ikke folk som oppriktig bryr seg om hvordan jeg har det her faktisk sende en melding p facebook og sprre? Eller bryr de seg egentlig ikke, men tenker at siden de stter p mamma inne p butikken s er det greit sprre for vre hflig?

Min mte takle ting p her i New Zealand er at jo frre som vet om det, jo bedre.
Jeg har kun sagt det til venninna mi og en til som jeg bor med.. Greit at noen vet, men absolutt alle trenger ikke vite det. Da er det litt lettere unng emnet og ikke fle at alle synes synd p meg.

Alt er fint med meg, er ikke det. Jeg bare fler for skrive det ned s jeg har det.

Les mer i arkivet August 2015 Juli 2015 Juni 2015
Lene Merete

Lene Merete

22, Lillehammer

Opprinnelig i fra Trysil, men studerer p Lillehammer.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits